Fredrikstad domkirke er en langkirke i nygotisk stil. Kirken, som tidligere het Vestre Fredrikstad kirke, ble oppført etter tegninger av arkitekt W.F. Lühr, og innvielsen fant sted. 13. oktober 1880.
Den 1. april 1969 ble Fredrikstad bispesete for det nye Borg bispedømme, og Vestre Fredrikstad kirke fikk fra denne dag navnet Fredrikstad domkirke.
Det indre av kirken, slik som det er idag, er resultatet av det omfattende restaureringsarbeidet som ble foretatt under ledelse av Arnstein Arneberg. Men en del av den utsmykning kirken hadde før restaureringen, er fremdeles i behold.
Den gamle altertavlen, maleri av Wilhelm Peters fra 1897, er nå plassert på veggfeltet over nordre galleri. Den forestiller Jesus som helbreder den blinde mannen. Glassmaleriene i koret ble utført av Emanuel Vigeland i 1917. Midtvinduets øvre del forestiller syngende og spillende engler, feltet i midten den gode hyrde med lammet på sine skuldrer, og nederst liggende fårene trygt leiret ved "de rinnende vanne". To av glassmaleriene gjengir i seks bilder lignelsen om den fortapte sønn, og de to sidevinduer symboliserer livets brød og det sanne vintre.
Den nåværende altertavlen er malt av professor Axel Revold.

Kirken har svært god akustikk som også blir lovprist av våre mange gjestende musikere.

Alter:

Malerier: