Hvilke følger får en utmelding?
Den som melder seg ut av kirken, har rett til informasjon om de følger utmeldingen får. Man mister kirkelige rettigheter og plikter:
Stemmerett ved kirkelige valg har bare kirkens medlemmer. Utmeldte kan ikke delta ved menighetsrådsvalg eller i menighetsmøtets avstemninger.
Kirkelige verv kan bare innehas av medlemmer. Utmeldte kan ikke velges inn i menighetsråd, bispedømmeråd, o.l.
Kirkelige stillinger må man være kirkemedlem for å inneha. Det gjelder ikke bare prestestillinger, men også for organister, kirketjenere, kirkeverger osv.
Dåp er en kirkelig handling. Foreldre som er utmeldt kan ikke uten videre kreve å få sine barn døpt. Barnedåp forutsetter at barna får opplæring i den kristne tro. Dersom foreldre som står utenfor kirken, likevel ønsker at barnet skal få en kristen opplæring, og gir barnet faddere som påtar seg ansvaret, kan barnet bli døpt etter nærmere avtale med presten. Barn som gjennom dåpen er blitt medlem av Den norske kirke, forutsettes å ta del i kirkens dåpsopplæring.
Fadder kan normalt bare den være som er medlem av Den norske kirke. En fadder påtar seg viktige oppgaver når det gjelder den døptes kristelige oppdragelse. Som fadder kan likevel velges personer som er medlem av et annet kristent trossamfunn og som ikke forkaster barnedåpen.
Personer som ikke tilhører noe trossamfunn, kan være fadder såfremt de ikke fornekter den kristne tro.
En fadder skal kunne bevitne at barnet er døpt, og blir ikke slettet fra kirkebokens dåpsregister selv om han/hun melder seg ut av kirken.
Konfirmasjon forutsetter at konfirmanten er døpt i Den norske kirke eller i et annet kristent trossamfunn. Udøpte kan delta i konfirmasjonsforberedelsen, men kan ikke delta ved forbønnshandlingen på konfirmasjonsdagen.
Stadig flere unge, og voksne, døpes i forbindelse med konfirmasjon. Antallet voksendøpte er stigende i de fleste folkekirker i Europa.
Kirkelig vigsel kan ikke kreves dersom ingen av brudefolkene tilhører Den norske kirke. At en av brudefolkene er medlem vil normalt være tilstrekkelig for at vigsel kan skje i kirken. Den enkelte prest har imidlertid anledning til å nekte å vie brudefolkene dersom en av dem ikke tilhører Den norske kirke.
Kirkelig gravferd blir som regel ikke foretatt når avdøde har stått utenfor kirken. Dersom de nærmeste pårørende ønsker kirkelig medvirkning ved gravferden, har presten adgang til å forrette kirkelig gravferd.
De borgerlige rettigheter berøres ikke ved inn- eller utmelding av Den norske kirke.
Økonomisk har kirkemedlemsskapet ingen personlige følger. Det er ikke egen kirkeskatt i Norge. Alle registrerte tros- og livssynssamfunn mottar støtte pr. medlem fra stat og kommune tilsvarende bevilgningene til Den norske kirke pr. medlem.
Yrkesmessig vil en utmelding få betydning bare i helt spesielle tilfeller. Kirkemedlemsskap kreves stort sett bare av kirkelige tjenestemenn. Minst halvparten av Regjeringens medlemmer må dessuten tilhøre Den norske kirke. En rekke kirkelige organisasjoner krever at ansatte i visse stillinger skal være medlemmer av Den norske kirke.
Når man vil melde seg ut
Utmelding av Den norske kirke skjer ved skriftlig melding til prestekontoret i den menigheten der man er bosatt, eller til Kirkerådet.
Skriftlig melding om utmelding bør skje i brev og ikke på postkort. Uteldingen skal være datert og underskrevet av den som melder seg ut.
Utmelding kan foreløpig ikke skje pr. e-post.
For å registrere utmelding trengs disse opplysningene:
- fullt navn
- fødselsnummer (11 siffer)
- fødested
- dersom vedkommende ikke står oppført i kirkens medlemsregister, må medlemsskapet dokumenteres med dåpsattest eller innmeldingsattest.
Når utmeldingen også gjelder utmeldtes døpte barn under 15 år, må de samme opplysningene gis om barna.
Kirkebokfører registrerer også om man melder seg ut av Den norske kirke for å melde seg inn i annet trossamfunn.
Når man har meddelt krav om utmelding, skal man innen 14 dager motta attest fra kirkebokføreren om at man er utmeldt av Den norske kirke.
Når man vil melde seg inn
Innmelding må skje ved personlig frammøte, da den innmeldte selv må skrive under i kirkeboken.
For å registrere innmelding trengs disse opplysningene:
- fullt navn
- fødselsnummer (11 siffer)
- fødested
- dåpssted og dåpsdato (dvs. godkjent kopi av dåpsattest)
- ev. utmeldingsattest fra annet trossamfunn*
Dersom innmeldingen skjer til det prestekontoret hvor man er innført som døpt, er det unødvendig å legge ved dåpsattest.
Når innmeldingen også gjelder innmeldtes døpte barn under 15 år, må de samme opplysningene gis om barna.
*Kirkebokfører registrerer også om man melder seg ut av annet trossamfunn for å melde seg inn i Den norske kirke.
Siden det ikke er tillatt å være medlem av mer enn ett trossamfunn samtidig i Norge, må det i slike tilfeller legges frem utmeldingasattest fra det andre trossamfunn.